Lensmann Pitten Pom Songtext
von Geirr Lystrup

Nå vil jeg få synge ei vise
Og klimpre og slå på min piadelitten pitten pom
Og lov meg du ikke skal glise
For sangen er trist som en piadelitten pitten pom

Den handler om vesle Joanna
Som hadde spist frokost og piadelitten pitten pom
Hu sto der med Brakar i handa
Da noen kom inn og sa piadelitten pitten pom

Og han som kom inn det var lensmann′
Med kuler og krutt i sin piadelitten pitten pom
Han sikta på Brakar imens han
Holdt pusten og trakk av et piadelitten pitten pom


Det suste ei kule mot Brakar
Det smalt så det dundra i piadelitten pitten pom
Og Brakar ble liggende stakar
På gølvet så slapp som en piadelitten pitten pom

Så bar de han livløs til bua
Og la han til ro og til piadelitten pitten pom
Mens arme Joanna i stua
Besvimte av sorg og av piadelitten pitten pom

Og lensmann' var stolt som en hane
Han heiste på buksa og piadelitten pitten pom
Han skrøt av at bamsen han la ned
Var farlig for folk og for piadelitten pitten pom

Men du som er lei deg og såra
Og trur at han Brakar er piadelitten pitten pom
Nei, vent bare du til i morra
Da skal du få se
At ′n Brakar er med
Og slett ikke borte og piadelitten pitten pom